Poteten ligg i jorda – sei ikkje mange orda…

Bestefar var bonde. Han grov i jorda med spett og spade, noen ganger med hjelp av hesten. Det var teknologien som var tilgjengelig.

Pappa var også bonde. Han grov i jorda, men han hadde tilgang til datidens high-tech løsninger. Han hadde ressurser nok til å skaffe seg traktor… Ikke bare en, men flere traktorer – til og med en med gravemaskin.  Min far er en framtidsrettet mann med sans for teknologiske løsninger. I en alder av 82 år har han funnet ut at internett er et spennende sted å være.

For min far var ikke jordbruket nok, han ønsket å ta del i industrieventyret som utspilte seg i nabobygda. Som så mange andre reiste han til Glomfjord for å begynne «på Hydro». Hydro representerte det ypperste innen teknologi og en naturlig plassering av produksjonen nært store kraftressurser.

Hydro eksisterer fortsatt i Glomfjord, men kun som en skygge av sin gamle storhet.  Andre og enda mer teknologiske virksomheter har inntil nylig hatt sitt tilhold i det tradisjonelt sterke industrisamfunnet.
Det siste året har Meløy kommune opplevd at en av de store aktørene i industrien – REC – ikke lenger finner det lønnsomt å produsere produkter til solcelleindustrien – i Norge – og har lagt ned all produksjon i Glomfjord.  Et tradisjonelt sterkt industrisamfunn står på kanten av stupet og hele lokalsamfunnet holder pusten mens de venter på hva som blir det neste.  Det blir spennende å se om miljøet i Glomfjord klarer å omstille seg til enten ny produksjon eller til å ta i bruk ny teknologi som igjen gjør miljøet til den prefererte partner for globale kommersielle aktører. Er årsaken til at ting gikk over ende i Glomfjord at man har holdt for mye på det tradisjonelle produksjonsmønsteret?  Produksjonsmateriellet er demontert og sendt til Kina.  Transaksjonskostnadene for den automatiske produksjonen er jo konstant uansett hvor man er – man-hour er billig i Kina og nærhet til markedet har stor betydning.

I Arne Krokan sitt utkast til første kapittel i ny lærebok for studiet Teknologiendring og samfunnsutvikling ved NTNU reflekteres det rundt dette med omstilling fra et tungt industrielt samfunn til et samfunn som i stedet blir en tungvekter innen den digitale produksjonen.

I artikkelen «Fra jordbruks- til digitalt nettsamfunn» nevner Krokan spesielt Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana.  Planen med Nasjonalbiblioteket var å ta vare på fortida for fremtida. Den tilgjengelige og tradisjonelle teknologien var den gang å lage et digert bibliotek der alt skulle lagres i store fjellhaller.  Nasjonalbiblioteket lagrer fortsatt i store fjellhaller, men det som lagres nå er data – i store mengder.

En annen tilsvarende historie i Mo i Rana er Statens innkrevingssentral som er en organisasjon som har som strategi: «Vi er en aktiv pådriver og bidragsyter til samordning og effektivisering i offentlig sektor.»  Det er dette som er sentralt i forhold til det å ta i bruk ny teknologi. Ikke å gjøre ting på samme måte med den nye teknologien, men la den nye teknologien føre til endringer i hvordan vi gjør det.  Dette var jo også tema som var oppe til diskusjon i forbindelse med Arne Krokans foredrag på Lerkendal denne uka. Statens innkrevingssentral har med denne strategien blitt en teknologidrevet organisasjon med sterk vekst.  Et resultat av omstillingen etter Jernverkets fall som har bidratt til at Rana-samfunnet fortsatt er i vekst.  Utfordringen for Helgeland som region er nå å få tilrettelagt en bedre og mer moderne infrastruktur slik at man enklere kan frakte både mennesker og varer til og fra regionen.  Ny flyplass står sentralt i denne infrastrukturen. Det er for øvrig et tema som vi nok kan komme tilbake til…

Min bror er bonde.  Han graver i jorda med all den teknologi som er tilgjengelig. Han har flere traktorer enn min far hadde, bedre sikkerhet, bedre komfort og bedre styring og kontroll. Styrings- og kontrollsystemene ligger på dataen og hver enkelt ku har sin id i min brors systemer.  Hver liten jordlapp har sin karakteristikk og planleggingen av hvordan man best mulig utnytter de ressursene jorda utgjør er en hel vitenskap. Han produserer melk og kjøtt som vi alle sammen trenger for å leve.

Så får han heller leve med utsagnet om at ingenting blir gjort – hvis det ikke kan gjøres med traktor.

Vegard

Reklamer

0 tanker om “Poteten ligg i jorda – sei ikkje mange orda…

  1. Tore Knudsen

    Hei der.

    Dette syntes jeg var et interessant og underholdende blogginnlegg!
    Skal ikke påta meg å være veldig belest i bloggverdenen, men ditt innlegg fenget meg. Jeg sitter igjen med informasjon i form av historie, sammfunnsutvikling og noen gode tanker rundt de emner som ble tatt opp i forelesningen i forrige uke. Liker også gost linkene som gir mer bakgrunnsstoff Du åpner også for refleksjon ved at du stiller spørsmål som meg som leser må ta stilling til.

    Et flott innlegg, stå på videre:)

    Tore

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s