En person, flere roller. Hvor bevisste er vi på å skille rollene privatperson vs profesjonell/ansatt på sosiale media?

For noen uker siden fikk jeg en venneforespørsel på Facebook som jeg måtte tenke meg om etpar ganger før jeg aksepterte.  Hvorfor? Og hva har det med tema for dette innlegget?

Forespørselen kom fra administrerende direktør på min arbeidsplass…

Første innskytelse var at dette kunne da umulig være reelt.  Hadde da aldri hørt noe om at han var aktiv på Facebook eller at andre på jobben hadde fått forespørsel?  Jeg forholder meg jo til han, men har jo ikke akkurat noe nært forhold eller ofte kontakt.

Neste tanke var at «her har jeg nok intet valg det er bare å godkjenne».  Jeg tenker meg om en ekstra gang.  Hva er det egentlig jeg deler? Er det noe i det som ligger på min vegg som jeg ikke vil at han skal se.  Jeg mener at jeg har et bevisst forhold til hva jeg deler og min rolle i forhold til jobben, så konklusjonen er at det er greit og så er det bare å trykke på «godkjenn».

Saken er altså dette med bevisstheten rundt hva man legger ut og hvem som leser – og det hele må passe sammen med den rollen man har!  Dette har også Howard Rheingold adressert i sin bok «Net Smart»

Difis veileder i sosiale medier gir råd og tips i forhold til hvordan den enkelte virksomhet bør utarbeide sine egne retningslinjer for bruk av sosiale medier.  Veilederen gir råd om hva virksomhetene må ta stilling til og hva retningslinjene bør inneholde.

De viktigste områdene er:

  • Formålet med å bruke sosiale medier
  • Målgrupper og budskap
  • Kanalvalg
  • Personvern og informasjonssikkerhet
  • Privat eller profesjonell rolle

Hovedbudskapet er at man alltid skal spørre seg hvorfor? Hva er formålet? Hvem er målgruppen? I tillegg må organisasjonene jobbe med og bevisstgjøre de ansatte i forhold til hvordan sosiale medier egentlig fungerer.

Jeg er ingen offentlig person med mange meninger som absolutt skal påtvinges andre og som betyr noe for mange andre.  Jeg er ingen politiker som skal drøfte og kommentere alle avgjørelser som tas i kommunestyret eller bedriftsleder med en historie som bærer preg av offentlige diskusjoner i media. MEN – Jeg er ansatt i en bedrift og mange som jeg kjenner forbinder meg og min rolle med akkurat det.  Det er derfor uaktuelt å skulle kommentere interne forhold eller min misnøye med ledelsens beslutninger, eller om så var, mangel på sådanne på Facebook.  Jeg har ikke engang oppgitt til Facebook hvor jeg jobber, rett og slett fordi mine postinger ikke skal assosieres med mine offisielle rolle.  På Facebook er jeg privatpersonen Vegard, ikke representant for arbeidsplassen.

«Husk at det du skriver også kan leses av dine egne barn!» – (Vegard, 2013)

Dessverre er det ikke sånn for alle.  Nylig var en politisjef ute og kritiserte Jens Stoltenberg på sin facebookside – Ytringsfrihet er en ting, men vedkommende hadde profilbilde i full politiuniform og var ellers en profilert politimann i området.  Var det da privatpersonen som ytret seg?  Uttalelsene fikk følger for mannen…

Jeg har også «venner» som er aktive i kommunepolitikken i min kommune.  Vedkommende er ofte frempå med kommentarer om politiske beslutninger i kommunen og en aktiv debattant i forhold til rikspolitikken.  Det er vel og bra, men når neste innlegg handler om dagens middag, eller trimturen til nærmeste fjelltopp så mister det hele noe av sin legitimitet og seriøsitet.

En annen historie som havner i en slags gråsone kommer også fra lokalmiljøet.  For ei ukes tid tilbake var det en eier av en bensinstasjon her i Mo i Rana som la ut videoer fra stasjonens overvåkingskameraer som viste et gjengslagsmål som tok skikkelig overhånd.  En gjeng banket opp en annen gjeng og forårsaket skader for flere hundre tusen på bensinstasjonens inventar og kjøkken.  Resultatet av denne publiseringen ble «fifteen minutes of fame» i landsdekkende media, i tillegg til at han faktisk ble anmeldt av en av slosskjempene.  Formålet med publiseringen var vel på mange måter oppnådd, han fikk mye publisitet om hvor ille det faktisk kan være, han fikk navnet på en av «slaskene», men må vel regne med et lite oppgjør med politiet etter hvert.  Er det egentlig greit at han i denne sammenhengen blandet rollene mellom det å være bedriftseier og det å publisere disse bildene som privatperson?  Effekten er det ingen tvil om, men legaliteten?

Sosiale medier og vår delingskultur kan altså brukes til så mangt, men det er viktig å ha et bevisst forhold til hvem vi er og hvilken rolle vi har!

Vegard

Reklamer

En tanke om “En person, flere roller. Hvor bevisste er vi på å skille rollene privatperson vs profesjonell/ansatt på sosiale media?

  1. frklundby

    Veldig interessant problemstilling ifht. «vennskap» på jobben. Jeg har som leder hatt en tanke om at jeg aldri skal spørre de jeg er leder for om å være venner – men har spurt oppover i linja når jeg har følt det naturlig. Jeg hadde også tenkt meg om en ekstra gang før jeg aksepterte å bli venner med sjefen på FB, selv om jeg alltid ville omtale forhold om jobben positivt. I vår virksomhet har vi et også et eget punkt i opplæringen ifht. personvers og informasjonssikkerhet ifht. å håndtere forespørsler om fra klienter/brukere/pårørende.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s