Kategoriarkiv: Uncategorized

ITPOSMO i et «filosofisk perspektiv».

Richard Heeks presenterer i sin bok en prosjektmodell som han kaller for ITPOSMO. En modell som presenterer en rekke momenter som må være tilstede for at et prosjekt skal lykkes. Modellen hevdes å ha et mye mer direkte soft-fokus enn andre modeller.

ITPOSMO er Information, Technology, Processes, Objectives, Skills, Management Systems, Other Resources

For å oversette til norsk: Informasjon, teknologi, prosesser, mål, evner, styringsmodeller og andre ressurser.
Hmm, tja. Hvor var det nå det gikk galt? Hva er det vi ikke har med i denne modellen? Har det ingen betydning hvilke eksterne forventninger som finnes? Regulatoriske krav? Hva med penger og finansiering? Finnes det ikke krav til kvalitet i offentlige prosjekter, eller?

Jeg pleier ofte å hevde at det er ikke teknologien som er vanskelig å få til. Den er til stede – det er bare snakk om at virksomheten har de nødvendige evnene til å få den til å fungere som vi vil. Sånn sett er det vel gjerne et større problem å velge riktig teknologi til formålet enn å finne et alternativ. I IT-verden er det mengder av leverandører som gjerne begir seg inn på nye områder og som kaster seg på den ene «bølgen» etter den andre. Ta en slik ting som hype-uttrykket «SOA» (For øvrig «bare såååå 2012…»). Hvor mange var det ikke som lurte på hva i alle dager dette «Service Oriented Architecture» egentlig var og hva som skulle til for å bli SOA-fisert. På samme måte er cloud og mobility de mest aktuelle begrepene nå til dags. Alle leverandører med respekt for seg selv har en Cloud-strategi og selvfølgelig en strategi som omhandler mobile enheter som en del av virksomhetens infrastruktur. Private cloud, converged cloud, hybrid cloud, SaaS, IaaS, DbaaS, CaaS osv. osv. Bare må ha det!

Informasjon, ja det oversvømmes vi av. Vi lagrer stadig mer data, og vi samler inn og analyserer data over en lav sko. Big-data kalles det som et samlende begrep. Det er kanskje mer utfordringer rundt mengden informasjon som skal håndteres enn tilgang på den.
Mål har jo alle… De aller fleste har også et mål for utviklingen sin som inneholder ordet «effektivisering» i en eller annen form. For det er jo klart at det er liten vits i å gjennomføre prosjekter eller endringer dersom ikke resultatet oppfattes som en endring til det bedre. Noe som gir bedre effektivitet, konkurransekraft eller på annen måte gjør hverdagen bedre både for kunder og virksomhet. Ofte har forbedringen også påvirkning på virksomhetens interne prosesser. Noen ganger er måten vi jobber på kanskje det største forbedringsområdet, særlig når ny teknologi muliggjør alternative måter å gjøre de samme operasjonene.
Konklusjonen blir vel at ITPOSMO modellen effektivt oppsummerer en rekke momenter som er viktig å ha et forhold til i forbindelse med gjennomføring av offentlige IT-prosjekter (Kanskje i andre sektorer også?). Det er også viktig at balansen mellom de forskjellige områdene i modellen er riktig. Eller kanskje det viktigste er at vektingen av de forskjellige områdene er avtalt og formidlet til alle interessenter. På den måten vil man unngå forskjell i forventninger og dermed en enklere vei til målet.

Jeg mener imidlertid at det er noen områder som kanskje er viktigere enn andre for å lykkes…

  • Forankring i ledelsen
  • Klare mål som enkelt kan formidles til alle

Hvis man har den nødvendige støtten fra ledelsen har man implisitt også makten til å gjennomføre endringer.  Det er et moment som man ikke kan klare seg uten.  Har man i tillegg muligheten til enkelt å foklare hva målet med endringen er og hvor det skal føre oss, ja da er mye gjort.

Så gjenstår bare gjennomføringen da…

 

Vegard

 

Howard Rheingold – Net Smart … Sammendrag av boken

Howard Rheingolds fem dimensjoner som har betydning for vår oppfatning av sosiale medier.

1. Attention – Oppmerksomhet

Sosiale medier tilbyr distraksjon, men oppmerksomheten kan trenes opp.

Hormoner belønner oss for informasjonshøsting og sosial kontakt. De motiverer også kjemp eller flykt fysiologisk respons, selv om stimuli som utløser alarmer ikke er tilstede. Å ikke ha et bevisst forhold til våre reaksjoner på sosiale media kan være skadelig for helsen.

Pust! Og spør deg selv hva som vekker oppmerksomheten.  Disse to momentene til sammen er de første stegene mot kontroll av din sosiale media oppmerksomhet.

Læring starter med å rette oppmerksomheten mot andre. Legg bort smarttelefonen og se på ungene dine når de tar kontakt.

Multitasking setter ned effektiviteten i de enkelte aktivitetene.  Multitasking medfører kontekstbytte, en aktivitet som krever ressurser før man er inne i nytt «tankeområde»

Fokus medfører «evnen til å si nei til noe».  Man må bare innse at ingen er istand til å utnytte alle mulighetene som weben tilbyr.  Vi må velge ut hva som er interessant, samtidig må man vite at man må gi slipp på noe, man må vite hva man gir slipp på og være bevisst på hvorfor man gjør det.

Bevissthet rundt hvordan man «bruker oppmerksomheten sin», både on- og offline er sentralt.  Pust er sentralt for å koble sammen bevissthet og legeme.

Oppmerksomhet i forhold til intensjon bidrar til å endre vår oppfatning.  Repeterende mentale øvelser danner sterke og varige forbindelse mellom nevroner.  Selv om sosiale medier tilbyr distraksjon betyr ikke det at teknologien overtar styringen over din oppmerksomhet.  Man kan ta kontrollen selv, gjennom bevisst, gjentatt innsats.

Pust mer! Ta en sjekk av hvordan det går med kroppen.  Ikke bli sittende for lenge uten å bevege deg. Ikke la oppmerksomheten og kroppen drive hver sin vei for lenge.

Oppmerksomheten til sosiale medier krever at du forstår egne mål og prioriteringer.  Det innebærer å spørre seg selv med jevne mellomrom om det du driver med akkurat nå driver deg nærmere dine mål eller gir deg mer oppmerksomhet.

Som ved meditasjon er en forutsetning for bevisst bruk av sosiale medier at man merker når oppmerksomheten driver bort fra målet, for så å bringe målet tilbake i oppmerksomhetens sentrum igjen.

Lett tilgjengelige mål som å skaffe nye venner eller å ha det gøy er også viktig.  Man trenger ikke starte med de største utfordringene.

For å etablere nye rutiner for oppmerksomhet må man begynne i det små, definere hvor nye rutiner skal etablere og repeter treningen til det blir en vane.

2. Crap Detection – Utsiling

Alle spørsmål har et svar, bare man vet hvordan man skal søke.

Når man søker, tenk på hvilke ord som kan finnes på siden du søker.  Tenk igjennom mulige svar når man formulerer søket.  Bruk søkeord som «hvordan» eller «hvorfor» for å finne alternative syn.

Gjør gjerne flere søk, anse søking som en etterforskning der du leter for å oppdage og ikke bare for å finne.

Se gjerne på den tredje, fjerde og femte siden med søkeresultater for å finne alternativer.  Definer alternative søkefraser for å få frem andre varianter.

Vær bevisst på at det er opp til deg å avgjøre om resultatet er det du leter etter og om det svarer til forventningene.  Svarene kan være presise, upresise eller til og med misvisende (intentionally).

Vær skeptisk og verifiser informasjonen som en etterforsker.

Se etter utgiverens navn og undersøk hvem han er.  Er det en anerkjent forfatter? Bruk verktøy på weben til å undersøke under overflaten av websiden.

Sjekk ut referanser.  Hva sier andre om denne kilden?  Har andre referert til samme kilde i samme sammenheng? Før du videreformidler nyheter via sosiale medier, sjekk ut at det er flere andre som refererer samme sak.  Da hindrer du spredning av usanne rykter.

Bruk anerkjente og anbefalte kilder ved søk på tema som omhandler helse og personlige forhold.  Det er viktig i forhold til å være sikker på en grunnleggende riktig informasjon.

Vær oppmerksom på «filterbobler».  Still spørsmål ved meninger du er enig i og vær oppmerksom på meninger du er uenig i.

Bruk verktøy for å sortere ut den informasjonen du prioriterer og er interessert i, dashboards og radarer er gode verktøy.

Tren opp evnen til å sortere ut informasjonen det er verdt å rette oppmerksomheten mot.  Bookmark eller høst den inn for senere bruk. Ha hele tiden målet og prioriteringen i tankene.

3. Participation – deltakelse og delingskultur

Alle enheter, PC, nettbrett, smarttelefon kan være en formidlingssentral, trykkpresse, politisk verktøy og lokasjon der man utvikler sitt nettverk og marked.  Kunnskap, makt, fordeler, partnerskap og innflytelse tilhører dem som vet å delta, i stedet for bare å konsumere.

WWWs deltakelsesbaserte arkitektur gjør det mulig for alle som vil å handle utfra egne interesser og ønsker for å skape sin egen verdi.  Deltakelse dreier seg både om personlig makt og innflytelse, men også muligheten til å skape noe med felles innsats.

Vi er i starten av deltakelseskulturen. Personer som ser muligheten til både å bidra og å konsumere er en annen type innbygger som også bygger opp under en annen type delingssamfunn.

Deltakelse kan starte med enkle lettvektsaktviteter som tagging, «liking», bookmarking og bidrag på wikier, men kan så utvikle seg til mer omfattende engasjement i form av blogging, kommentarer og diskusjoner.

Bevissthet rundt ditt digitale footprint og påvirkningen din digitale profil utgjør bør komme før man deltar.  Tenk før man poster og vurder om innholdet støtter opp om den rollen man ønsker å fremstå i.  Husk at det du poster er tilgjengelig for mange flere enn du tror og vil eksistere for alltid.

Man må lære seg hvilke regler og grenser som gjelder for online-kulturen og være bevisst dette.  Både i virtuelle communities og online subkulturer.

Anta at alle vil deg vel.  Når du opplever at noen er kritiske og negative, be høflig om en forklaring. Det er sikkert en misforståelse.

Ironi og sarkasme fungerer dårlig i skriftlige fremstillinger.  Mulighetene for feiltolkinger er mange og bør derfor unngås.

Det er alltid noen som tjener på at vi har det moro på nettet.  Tenk over hvem som kan ha interesse av din aktivitet.

Gjennomfør en utsiling på din egen posting – før du poster.  Sjekk 3 kilder?

4. Collaboration – Samarbeid

Mennesker er mennesker fordi vi er i stand til å kommunisere for å organisere våre handlinger.  Sosiale medier gir muligheten til å forsterke denne kommunikasjonen.

Selv om vi både biologisk, økonomisk og i dagliglivet opplever at konkurransen er det som driver oss viser det seg at begrepet samhandling får en stadig sterkere rolle i forhold til hvordan vi forholder oss til hverandre og hvordan vi kommuniserer.

Koordinasjon, samarbeid og samhandling avhenger alle av kommunikasjon.

  • Koordinering er det enkleste der man sørger for samtidig innsats for å motvirke negative konsekvenser.  F.eks. samtidig vaksinering av store grupper for å motvirke epidemi.
  • Samarbeid impliserer koordinering, men innebærer også deling av ressurser og felles innsats mot et felles mål.
  • Samhandling innebærer enighet om felles mål.  Alle deltakere har normalt sine egne mål, men kommunikasjon og forhandling må til for å definere deres felles mål.

«Crowdsourcing» innebærer rekruttering av ressurser som skal bidra med felles anstrengelser mot et utviklingsmål der den enkeltes bidrag normalt utgjør kun en svært liten del av helheten.  Tanken er at en slik omforent og distribuert metode skal føre til raskere og bedre tjenesteutvikling.  For   Kommunikasjon og motivasjon til bidrag utgjør et viktig moment i crowdsourcing.

Den samme tankegangen ligger også bak måten «BotNet» utnyttes i forhold til å knekke kryptering eller andre forsvarsmekanismer i dataverdenen.  Da distribueres de enkelte små oppgavene på alle PCene som er infisert og alle enhetene i nettverket bidrar med sin lille del.  Crowdsourcing utgjør altså et mektig verktøy, både i tjeneste for det gode og det onde.

For å «hoste» et virtuelt community må regler klargjøres i begynnelsen.  Eierskapsfølelsen må utvikles blant medlemmene og alle må føle seg velkomne.  Krangler og uenigheter må ryddes opp i og sørg for å oppmuntre deltakerne og synliggjør de som opptrer slik som du ønsker det.  Det er også viktig å gå fremfor som et godt eksempel.

Sosiale medier utgjør et nytt marked der den sosiale produksjonen utgjør en verdi som kommer i tillegg til det materielle.  Frivillige bidragsytere kan generere betydelig verdi, både i form av software, kunnskap, vitenskap, utdanning og nye oppfinnelser.  Nettverkseffekten av de sosiale medier utgjør denne betydelige verdien.  Mennesker som bidrar til denne sosiale produksjonen gjør det for å lære, skape omtale og møte andre og gjerne bidra til et felles gode.  En annen motivasjon er digital innflytelse – en målefaktor som mange er opptatt av.  Klout.com for eksempel gir et slikt innblikk.

Det er de hverdagslige konversasjonene som etablerer trygghet og tillit.  Dette legger grunnlaget for mer automatisert samarbeid i alle former for nettverksbasert samarbeid.

5. Network smarts – Nettverksbevissthet.  It’s a small world

Nettverk innebærer strukturer som påvirker måten individer og grupper opptrer.

Teoretisk er det gjennomsnittlige antallet ledd man må i gjennom for å nå en hvilken som helst person i verden kun 6.  Verden er liten!  Slike nettverk gjør det mulig for informasjonen å nå svært mange personer.  «Liten verden» nettverk har gjerne noen få sentrale noder med mange kontakter, mens de fleste nodene har et mindre antall.  Venners venner nettverk gjør det mulig for sosial informasjon å «reise utover i verden» og gjennom de store sentrale nodene når man derfor svært mange.

Verdien av nettverk som tilbyr en mange til mange kommunikasjon øker raskere enn tradisjonelle distribuerte nettverk.  I tillegg er nettverk som muliggjør grupperinger og eksklusivitet noe som vokser raskere enn andre mange til mange nettverk.

Menneskelige sosiale nettverk som vedlikeholdes gjennom direkte dialog er den historiske tilnærmingen.  Den nye teknologiens nettverksmuligheter utvider og forsterker rekkevidden av de tradisjonelle nettverkene og legger til rette for nye varianter og former av sosial kontakt.

Sosiale medier gir muligheten for mennesker til å lete etter støtte, informasjon og en mulighet til å holde kontakten med personer man har både nære og fjerne koblinger til.  De sterke båndene har man til nær familie og venner som man kan dele allslags gleder og sorger med, mens de man har mest kontakt med i sosiale medier ofte er kontakter med svakere bindinger.  Gamle skolevenner, eks. arbeidskolleger, foreldregruppa i barnehagen eller skolen, idrettslag osv.  Kombinasjonen mellom sterke og svake bånd er det som utgjør sosiale medier.

Egen posisjonen har betydning for viktigheten i sosiale nettverk.  Hvor mange personer eller grupper som får muligheten til kontakt via deg kan være viktigere enn antallet kontakter.

Varierte nettverk er kollektivt smartere og tilbyr en større variasjon til deltagerne.

«Hvis du klør min rygg, klør jeg din».  Gjør du andre en tjeneste online vil de gjerne betale tilbake ved å gjøre det samme til deg.  Liker du meg, liker jeg deg…

Sikkerhetsinnstillinger i Facebook krever oppmerksomhet.  Vær bevisst på hva du deler og med hvem du deler.

Informasjon i sosiale medier har fire unike egenskaper som bidrar til medienes betydning.  De er evige, kopierbare, utvidbare og søkbare.  Det gjør den tilgjengelig for allslags publikum, både synlige og usynlige.

Hvordan er det med sosiale medier som delingsplattform innad i organisasjonen?

I forrige post snakket jeg om delingskulturen og hvordan den påvirker effekten av sosiale medier.  Hvordan er det så med sosiale medier og utnyttelse av dem når vi skal gjøre bruk av delingsteknologien internt i organisasjonen?

Det første jeg tenker på da er jo dette med sikkerhet.  Vi kan jo ikke bare dele alt med alle?  Det er jo vår informasjon, vårt gull.  Det må jo for all del ikke komme på avveier.  Det er i hvert fall en utfordring som organisasjoner som den jeg jobber for må ha et bevisst forhold til.

Så for sikkerhets skyld så stenger vi oss inne bak sikre brannmurløsninger med så mange forskjellige soner med demilitariserte områder imellom at man ikke har noen anelse av hvor man egentlig er.  Men vi får stole på teknikken, den er trygg og kjent – og vi føler oss sikre.

brannmur

Da er den utfordringen ryddet av veien og vi er klare til å ta i bruk dette nye.  Det skal liksom være så fint.  Hjelpe deg til å jobbe mer strukturert, sørge for kunnskapsdeling og bedre kommunikasjon.  Men hvorfor blir det ikke sånn?  Hvorfor sliter man med å ta ut effektene av innførsel av nye systemer?  Wiki er fint, det er bare å kaste alle dine gamle strategier for lagring av data og slippe hele haugen av dokumenter inn i systemet.  Og så oppdager man at det ble ikke riktig så rosenrødt som man hadde tenkt.  Det blir liksom ikke intuitivt eller levende.  På samme måte spør Sharepoint-prosjektet hvorfor ikke deres løsning blir akseptert og innført som «den ene» løsningen for samhandling og informasjonsdeling i organisasjonen?

Det er her vi kommer til kjernen i dette med å utnytte ny teknologi i egne virksomheter.  Det hjelper ikke å innføre et nytt system dersom man ikke samtidig endrer måten man jobber på.  Arne Krokans «kompliserte samspill» forklarer dette så elegant.

samspillet

Det kalles ikke nytenkning å ta i bruk IT for å gjøre ting på samme måte som vi gjorde før.  Jeg drister meg til å lansere noen sentrale elementer som må på plass for å nyttiggjøre ny teknologi og delingsplattformer:

  • ·        Man må sørge for å planlegge og strukturere hvordan delingsplattformen skal se ut
  • ·        Alle som kan tenkes å bidra til innholdet må være innstilt på å dele informasjon i forhold til den vedtatte strukturen
  • ·        Arbeidsprosessene rundt informasjonsdeling må tilpasses
  • ·        Alle brukere må føle at de er med på «innovasjonen»

Undersøkelser fra firmaer i Norge som har vært igjennom innovasjonsprosesser viser at mye av suksessen ligger i å få medarbeiderne «med» på innovasjonen.  Medarbeiderdrevet innovasjon er i større eller mindre grad satt sammen av 9 kulturelle kjennetegn som vises i figuren under.

MDI

Medarbeiderdrevet innovasjon – Tone Merethe Aasen og Oscar Amundsen

Disse 9 kulturelle trekkene påvirker hverandre og både støtter og styrker hverandre innbyrdes.  Det er ikke tilfeldig at «trygghet» er plassert i midten, med koblinger til nesten alle de andre områdene.  Undersøkelsene til Aasen og Amundsen viser at få organisasjoner kan krysse av for alle områdene, men det viser også hvilke områder man kan ha fokus på. Trygghet er uansett et sentralt område i forhold til delingskulturen og de effekter man forventer.  Det skal være greit å dele – også det som ikke er helt «ferdigtenkt».  Alle trekkene i MDI-kulturen trekker mot samme mål.  Eierskap blant de som er brukere – Et svært sentralt moment i forhold til innføring av nye prosesser og teknologi.

Nå var ideen med dette innlegget at jeg skulle si noe om hvordan teknologien muliggjør deling og bedre kommunikasjon.  Det jeg ender opp med er altså at teknologien er aldri begrensningen  Men uansett hvor fin og flott teknologien er, så er det fortsatt kulturen som er området som krever mest oppmerksomhet for å klare å utnytte mulighetene som er der.

Vegard

Den digitale læringsarena?

Den digitale læringsarena?

Den siste uka har jeg vært deltaker på en av verdens største årlige IT-happeninger.  Oracle Open World og JavaOne samlet rundt 60.000 deltakere fra hele verden i San Francisco. Tusenvis av foredrag fra Oracle selv, partnere og kunder fyller nesten en hel uke med aktiviteter. I tillegg kommer mange hundre underleverandører og spesialiserte selskaper til DemoGround for å fortelle hvordan man skal utnytte produktene som presenteres, og selvfølgelig selge seg selv inn som implementasjonspartner. Det er utrolig hvor oppfinnsomme mange er for å skaffe oppmerksomhet i et hav av tilbud – ikke helt ulikt når informasjon på all verdens internettsider kjemper om oppmerksomheten.

Oracles grunnlegger og CEO Larry Ellison, presenterer sin Oracle Cloud som intet mindre enn «The most Comprehensive Cloud on Planet Earth.»  Nå er vel ikke Larry akkurat kjent for å være beskjeden, men likevel er det nå en gang slik at hans uttalelser skaper en slags presedens i IT-verdenen.

Oracles konferanse brukes som presentasjonskanal for den høyteknologi som Oracle representerer.  I Oracle Cloud finnes live streaming av alle keynotes. Egne apps for å holde kontroll på din egen agenda og møter. Alle presentasjoner publiseres fortløpende for nedlasting og videre deling. Egen TV-kanal og selvfølgelig mengder av artikler fra all verdens IT-ledere finnes tilgjengelig i samme portal.

Så hva er det egentlig som får meg til å reise halve jorda rundt, slite med jetlag og 9 timers tidsforskjell og ikke minst betale deltakeravgift for å få komme inn på konferansen slik at Oracle får fortalt meg om sine produkter?  Siden alt presenteres på nett kunne jeg jo strengt tatt fått med meg det meste fra min egen kontorpult, eller hjemme i stua for den saks skyld?

Svaret er i grunnen ganske enkelt – hvis vi ser bort fra det faktum at San Francisco faktisk er en by verdt et besøk – det er all den informasjon og kommunikasjon som foregår utenom den digitale verden.  Alle spørsmål og svar som dukker opp i forskjellige settinger mellom kunde og leverandør og mellom kunde og kunde gir en unik innsikt i hva som er realitetene i dagens teknologisamfunn. Diskusjoner og refleksjoner over en kopp kaffe rundt erfaringer man har med et produkt eller en leverandør?  Hvordan har man løst sine utfordringer med bakgrunn i kulturforskjeller og vaner?

Men den aller viktigste grunnen til at det er fornuftig å prioritere dette – nettverksbygging.  Man møter andre i samme setting, direktører, fotfolk, ledere og fantastisk dyktige teknikere.  Personer man kan dra veksler på, diskutere med og kontakte for å utvikle sine egne områder, egen forretning og seg selv.

På samme måte kan man relatere dette til den digitale læringsarena som Arne Krokan blogger om.  Her fremkommer at professor Sebastian Thrun mer eller mindre konkluderer med at klasseromsundervisningen ikke har noen fremtid og at han derfor ønsker å utvikle sitt Udacity som digital læringsportal. Man skal kunne følge et kurs uavhengig av fysisk plassering.

Den nye læringsformen med online undervisning har både styrker og svakheter.

For et land som Norge med store avstander og langt mellom universitetene medfører ønsket om utdannelse et behov for å flytte til de større byene.  Dette kan være en utfordring for mange, særlig de som er etablert med jobb, familie og et ellers velfungerende sosialt miljø.  I så måte er nettbaserte studium en unik mulighet.  Et eksempel på et slikt norsk alternativ er Moodle. Moodle er et gratis LMS-system som er utviklet basert på et sosio-konstruktivistisk læringssyn. Moodle har utspring i Australia, er open source, oversatt til 70 språk og har over 11.000 installasjoner på Internett. (ref: http://www.moodleforum.no )
Denne plattformen er tatt i bruk i et samarbeidsprosjekt mellom HiNT, HiST og HiNesna og brukes blant annet i desentralisert lærerutdanning med gode resultater.

Videre vil jeg tro at muligheten for å ta videreutdanning også øker i takt med tilbud om online lærekrefter og mulighetene til å kombinere studier med familie, jobb og fritid. Et godt eksempel er NTNU videres master of management studie som kombinerer den samlingsbaserte klasseromsundervisningen med nettbasert jobbing mellom samlingene.

Ikke alle incentiver til online training er begrunnet i store avstander. På flyet til San Francisco ble jeg sittende sammen med den svenske doktoren og investoren Lars-Olov Pettersson. Han kunne fortelle om et prosjekt i Dubai som han var engasjert i. Kvinner i arabiske land har ikke samme frihet til å bevege seg i et universitetsmiljø som i vestlige land.  De får ikke kjøre bil selv og må fraktes frem og tilbake og «passes på» av en mannlig «driver». Petterssons prosjekt går ut på å tilby kvinner som ønsker å studere tilgang til hele kurset via en «ferdig tanket» iPad.  Konseptet er da basert på at disse studentene bare trenger å reise inn til universitetet en gang i uka, mens resten av kurset foregår online via iPaden.  På denne måten hadde antall kvinnelige deltakere på universitetskurs økt betraktelig, idet deres avhengighet til å være fysisk tilstede på universitetet ikke lenger begrenset mulighetene.  Det samme gjelder fullføringsprosenten. Med andre ord et eksempel på at en online kursmodell skaper muligheter – om enn med en noe annerledes vri.

Men…

Å lære et fag betyr ikke bare å lese seg opp på teori, regler og forhåndsdefinerte sannheter.  Det innebærer også tid til refleksjoner, samtaler og diskusjoner rundt de tema man behandler.  Det innebærer at man kommuniserer med medstudenter og forelesere, samtidig som dette kombineres med egne erfaringer og inntrykk fra media og verden rundt seg.  Totalt sett er det en helhetlig utvikling av enkeltindividet som til syvende og sist utgjør suksessfaktoren. Her mener jeg at den tradisjonelle modellen helt klart er sterkest. Når man senere skal bruke sin lærdom i yrkeslivet oppstår et annet behov. Det nettverket og de relasjoner man bygger opp gjennom en årelang studenttilværelse blir uvurderlig og et glimrende utgangspunkt for å utvikle næringslivet også. Produktivitet og innovasjon krever nettverk og at man «kjenner noen», ellers blir veien fra tegnebord til butikk rimelig lang. Og for å bygge nettverk strekker vi oss som nevnt rimelig langt.

Vi er sosiale mennesker som trenger mennesker rundt oss for å utvikle oss.  Derfor tror jeg nok at den tradisjonelle læringsmodellen fortsatt vil ha livets rett, kanskje helst i kombinasjon med muligheten til desentraliserte løsninger.

Vegard