Stikkordarkiv: #SOME

Howard Rheingold – Net Smart … Sammendrag av boken

Howard Rheingolds fem dimensjoner som har betydning for vår oppfatning av sosiale medier.

1. Attention – Oppmerksomhet

Sosiale medier tilbyr distraksjon, men oppmerksomheten kan trenes opp.

Hormoner belønner oss for informasjonshøsting og sosial kontakt. De motiverer også kjemp eller flykt fysiologisk respons, selv om stimuli som utløser alarmer ikke er tilstede. Å ikke ha et bevisst forhold til våre reaksjoner på sosiale media kan være skadelig for helsen.

Pust! Og spør deg selv hva som vekker oppmerksomheten.  Disse to momentene til sammen er de første stegene mot kontroll av din sosiale media oppmerksomhet.

Læring starter med å rette oppmerksomheten mot andre. Legg bort smarttelefonen og se på ungene dine når de tar kontakt.

Multitasking setter ned effektiviteten i de enkelte aktivitetene.  Multitasking medfører kontekstbytte, en aktivitet som krever ressurser før man er inne i nytt «tankeområde»

Fokus medfører «evnen til å si nei til noe».  Man må bare innse at ingen er istand til å utnytte alle mulighetene som weben tilbyr.  Vi må velge ut hva som er interessant, samtidig må man vite at man må gi slipp på noe, man må vite hva man gir slipp på og være bevisst på hvorfor man gjør det.

Bevissthet rundt hvordan man «bruker oppmerksomheten sin», både on- og offline er sentralt.  Pust er sentralt for å koble sammen bevissthet og legeme.

Oppmerksomhet i forhold til intensjon bidrar til å endre vår oppfatning.  Repeterende mentale øvelser danner sterke og varige forbindelse mellom nevroner.  Selv om sosiale medier tilbyr distraksjon betyr ikke det at teknologien overtar styringen over din oppmerksomhet.  Man kan ta kontrollen selv, gjennom bevisst, gjentatt innsats.

Pust mer! Ta en sjekk av hvordan det går med kroppen.  Ikke bli sittende for lenge uten å bevege deg. Ikke la oppmerksomheten og kroppen drive hver sin vei for lenge.

Oppmerksomheten til sosiale medier krever at du forstår egne mål og prioriteringer.  Det innebærer å spørre seg selv med jevne mellomrom om det du driver med akkurat nå driver deg nærmere dine mål eller gir deg mer oppmerksomhet.

Som ved meditasjon er en forutsetning for bevisst bruk av sosiale medier at man merker når oppmerksomheten driver bort fra målet, for så å bringe målet tilbake i oppmerksomhetens sentrum igjen.

Lett tilgjengelige mål som å skaffe nye venner eller å ha det gøy er også viktig.  Man trenger ikke starte med de største utfordringene.

For å etablere nye rutiner for oppmerksomhet må man begynne i det små, definere hvor nye rutiner skal etablere og repeter treningen til det blir en vane.

2. Crap Detection – Utsiling

Alle spørsmål har et svar, bare man vet hvordan man skal søke.

Når man søker, tenk på hvilke ord som kan finnes på siden du søker.  Tenk igjennom mulige svar når man formulerer søket.  Bruk søkeord som «hvordan» eller «hvorfor» for å finne alternative syn.

Gjør gjerne flere søk, anse søking som en etterforskning der du leter for å oppdage og ikke bare for å finne.

Se gjerne på den tredje, fjerde og femte siden med søkeresultater for å finne alternativer.  Definer alternative søkefraser for å få frem andre varianter.

Vær bevisst på at det er opp til deg å avgjøre om resultatet er det du leter etter og om det svarer til forventningene.  Svarene kan være presise, upresise eller til og med misvisende (intentionally).

Vær skeptisk og verifiser informasjonen som en etterforsker.

Se etter utgiverens navn og undersøk hvem han er.  Er det en anerkjent forfatter? Bruk verktøy på weben til å undersøke under overflaten av websiden.

Sjekk ut referanser.  Hva sier andre om denne kilden?  Har andre referert til samme kilde i samme sammenheng? Før du videreformidler nyheter via sosiale medier, sjekk ut at det er flere andre som refererer samme sak.  Da hindrer du spredning av usanne rykter.

Bruk anerkjente og anbefalte kilder ved søk på tema som omhandler helse og personlige forhold.  Det er viktig i forhold til å være sikker på en grunnleggende riktig informasjon.

Vær oppmerksom på «filterbobler».  Still spørsmål ved meninger du er enig i og vær oppmerksom på meninger du er uenig i.

Bruk verktøy for å sortere ut den informasjonen du prioriterer og er interessert i, dashboards og radarer er gode verktøy.

Tren opp evnen til å sortere ut informasjonen det er verdt å rette oppmerksomheten mot.  Bookmark eller høst den inn for senere bruk. Ha hele tiden målet og prioriteringen i tankene.

3. Participation – deltakelse og delingskultur

Alle enheter, PC, nettbrett, smarttelefon kan være en formidlingssentral, trykkpresse, politisk verktøy og lokasjon der man utvikler sitt nettverk og marked.  Kunnskap, makt, fordeler, partnerskap og innflytelse tilhører dem som vet å delta, i stedet for bare å konsumere.

WWWs deltakelsesbaserte arkitektur gjør det mulig for alle som vil å handle utfra egne interesser og ønsker for å skape sin egen verdi.  Deltakelse dreier seg både om personlig makt og innflytelse, men også muligheten til å skape noe med felles innsats.

Vi er i starten av deltakelseskulturen. Personer som ser muligheten til både å bidra og å konsumere er en annen type innbygger som også bygger opp under en annen type delingssamfunn.

Deltakelse kan starte med enkle lettvektsaktviteter som tagging, «liking», bookmarking og bidrag på wikier, men kan så utvikle seg til mer omfattende engasjement i form av blogging, kommentarer og diskusjoner.

Bevissthet rundt ditt digitale footprint og påvirkningen din digitale profil utgjør bør komme før man deltar.  Tenk før man poster og vurder om innholdet støtter opp om den rollen man ønsker å fremstå i.  Husk at det du poster er tilgjengelig for mange flere enn du tror og vil eksistere for alltid.

Man må lære seg hvilke regler og grenser som gjelder for online-kulturen og være bevisst dette.  Både i virtuelle communities og online subkulturer.

Anta at alle vil deg vel.  Når du opplever at noen er kritiske og negative, be høflig om en forklaring. Det er sikkert en misforståelse.

Ironi og sarkasme fungerer dårlig i skriftlige fremstillinger.  Mulighetene for feiltolkinger er mange og bør derfor unngås.

Det er alltid noen som tjener på at vi har det moro på nettet.  Tenk over hvem som kan ha interesse av din aktivitet.

Gjennomfør en utsiling på din egen posting – før du poster.  Sjekk 3 kilder?

4. Collaboration – Samarbeid

Mennesker er mennesker fordi vi er i stand til å kommunisere for å organisere våre handlinger.  Sosiale medier gir muligheten til å forsterke denne kommunikasjonen.

Selv om vi både biologisk, økonomisk og i dagliglivet opplever at konkurransen er det som driver oss viser det seg at begrepet samhandling får en stadig sterkere rolle i forhold til hvordan vi forholder oss til hverandre og hvordan vi kommuniserer.

Koordinasjon, samarbeid og samhandling avhenger alle av kommunikasjon.

  • Koordinering er det enkleste der man sørger for samtidig innsats for å motvirke negative konsekvenser.  F.eks. samtidig vaksinering av store grupper for å motvirke epidemi.
  • Samarbeid impliserer koordinering, men innebærer også deling av ressurser og felles innsats mot et felles mål.
  • Samhandling innebærer enighet om felles mål.  Alle deltakere har normalt sine egne mål, men kommunikasjon og forhandling må til for å definere deres felles mål.

«Crowdsourcing» innebærer rekruttering av ressurser som skal bidra med felles anstrengelser mot et utviklingsmål der den enkeltes bidrag normalt utgjør kun en svært liten del av helheten.  Tanken er at en slik omforent og distribuert metode skal føre til raskere og bedre tjenesteutvikling.  For   Kommunikasjon og motivasjon til bidrag utgjør et viktig moment i crowdsourcing.

Den samme tankegangen ligger også bak måten «BotNet» utnyttes i forhold til å knekke kryptering eller andre forsvarsmekanismer i dataverdenen.  Da distribueres de enkelte små oppgavene på alle PCene som er infisert og alle enhetene i nettverket bidrar med sin lille del.  Crowdsourcing utgjør altså et mektig verktøy, både i tjeneste for det gode og det onde.

For å «hoste» et virtuelt community må regler klargjøres i begynnelsen.  Eierskapsfølelsen må utvikles blant medlemmene og alle må føle seg velkomne.  Krangler og uenigheter må ryddes opp i og sørg for å oppmuntre deltakerne og synliggjør de som opptrer slik som du ønsker det.  Det er også viktig å gå fremfor som et godt eksempel.

Sosiale medier utgjør et nytt marked der den sosiale produksjonen utgjør en verdi som kommer i tillegg til det materielle.  Frivillige bidragsytere kan generere betydelig verdi, både i form av software, kunnskap, vitenskap, utdanning og nye oppfinnelser.  Nettverkseffekten av de sosiale medier utgjør denne betydelige verdien.  Mennesker som bidrar til denne sosiale produksjonen gjør det for å lære, skape omtale og møte andre og gjerne bidra til et felles gode.  En annen motivasjon er digital innflytelse – en målefaktor som mange er opptatt av.  Klout.com for eksempel gir et slikt innblikk.

Det er de hverdagslige konversasjonene som etablerer trygghet og tillit.  Dette legger grunnlaget for mer automatisert samarbeid i alle former for nettverksbasert samarbeid.

5. Network smarts – Nettverksbevissthet.  It’s a small world

Nettverk innebærer strukturer som påvirker måten individer og grupper opptrer.

Teoretisk er det gjennomsnittlige antallet ledd man må i gjennom for å nå en hvilken som helst person i verden kun 6.  Verden er liten!  Slike nettverk gjør det mulig for informasjonen å nå svært mange personer.  «Liten verden» nettverk har gjerne noen få sentrale noder med mange kontakter, mens de fleste nodene har et mindre antall.  Venners venner nettverk gjør det mulig for sosial informasjon å «reise utover i verden» og gjennom de store sentrale nodene når man derfor svært mange.

Verdien av nettverk som tilbyr en mange til mange kommunikasjon øker raskere enn tradisjonelle distribuerte nettverk.  I tillegg er nettverk som muliggjør grupperinger og eksklusivitet noe som vokser raskere enn andre mange til mange nettverk.

Menneskelige sosiale nettverk som vedlikeholdes gjennom direkte dialog er den historiske tilnærmingen.  Den nye teknologiens nettverksmuligheter utvider og forsterker rekkevidden av de tradisjonelle nettverkene og legger til rette for nye varianter og former av sosial kontakt.

Sosiale medier gir muligheten for mennesker til å lete etter støtte, informasjon og en mulighet til å holde kontakten med personer man har både nære og fjerne koblinger til.  De sterke båndene har man til nær familie og venner som man kan dele allslags gleder og sorger med, mens de man har mest kontakt med i sosiale medier ofte er kontakter med svakere bindinger.  Gamle skolevenner, eks. arbeidskolleger, foreldregruppa i barnehagen eller skolen, idrettslag osv.  Kombinasjonen mellom sterke og svake bånd er det som utgjør sosiale medier.

Egen posisjonen har betydning for viktigheten i sosiale nettverk.  Hvor mange personer eller grupper som får muligheten til kontakt via deg kan være viktigere enn antallet kontakter.

Varierte nettverk er kollektivt smartere og tilbyr en større variasjon til deltagerne.

«Hvis du klør min rygg, klør jeg din».  Gjør du andre en tjeneste online vil de gjerne betale tilbake ved å gjøre det samme til deg.  Liker du meg, liker jeg deg…

Sikkerhetsinnstillinger i Facebook krever oppmerksomhet.  Vær bevisst på hva du deler og med hvem du deler.

Informasjon i sosiale medier har fire unike egenskaper som bidrar til medienes betydning.  De er evige, kopierbare, utvidbare og søkbare.  Det gjør den tilgjengelig for allslags publikum, både synlige og usynlige.

Advertisements