Stikkordarkiv: SOS6515

Howard Rheingold – Net Smart … Sammendrag av boken

Howard Rheingolds fem dimensjoner som har betydning for vår oppfatning av sosiale medier.

1. Attention – Oppmerksomhet

Sosiale medier tilbyr distraksjon, men oppmerksomheten kan trenes opp.

Hormoner belønner oss for informasjonshøsting og sosial kontakt. De motiverer også kjemp eller flykt fysiologisk respons, selv om stimuli som utløser alarmer ikke er tilstede. Å ikke ha et bevisst forhold til våre reaksjoner på sosiale media kan være skadelig for helsen.

Pust! Og spør deg selv hva som vekker oppmerksomheten.  Disse to momentene til sammen er de første stegene mot kontroll av din sosiale media oppmerksomhet.

Læring starter med å rette oppmerksomheten mot andre. Legg bort smarttelefonen og se på ungene dine når de tar kontakt.

Multitasking setter ned effektiviteten i de enkelte aktivitetene.  Multitasking medfører kontekstbytte, en aktivitet som krever ressurser før man er inne i nytt «tankeområde»

Fokus medfører «evnen til å si nei til noe».  Man må bare innse at ingen er istand til å utnytte alle mulighetene som weben tilbyr.  Vi må velge ut hva som er interessant, samtidig må man vite at man må gi slipp på noe, man må vite hva man gir slipp på og være bevisst på hvorfor man gjør det.

Bevissthet rundt hvordan man «bruker oppmerksomheten sin», både on- og offline er sentralt.  Pust er sentralt for å koble sammen bevissthet og legeme.

Oppmerksomhet i forhold til intensjon bidrar til å endre vår oppfatning.  Repeterende mentale øvelser danner sterke og varige forbindelse mellom nevroner.  Selv om sosiale medier tilbyr distraksjon betyr ikke det at teknologien overtar styringen over din oppmerksomhet.  Man kan ta kontrollen selv, gjennom bevisst, gjentatt innsats.

Pust mer! Ta en sjekk av hvordan det går med kroppen.  Ikke bli sittende for lenge uten å bevege deg. Ikke la oppmerksomheten og kroppen drive hver sin vei for lenge.

Oppmerksomheten til sosiale medier krever at du forstår egne mål og prioriteringer.  Det innebærer å spørre seg selv med jevne mellomrom om det du driver med akkurat nå driver deg nærmere dine mål eller gir deg mer oppmerksomhet.

Som ved meditasjon er en forutsetning for bevisst bruk av sosiale medier at man merker når oppmerksomheten driver bort fra målet, for så å bringe målet tilbake i oppmerksomhetens sentrum igjen.

Lett tilgjengelige mål som å skaffe nye venner eller å ha det gøy er også viktig.  Man trenger ikke starte med de største utfordringene.

For å etablere nye rutiner for oppmerksomhet må man begynne i det små, definere hvor nye rutiner skal etablere og repeter treningen til det blir en vane.

2. Crap Detection – Utsiling

Alle spørsmål har et svar, bare man vet hvordan man skal søke.

Når man søker, tenk på hvilke ord som kan finnes på siden du søker.  Tenk igjennom mulige svar når man formulerer søket.  Bruk søkeord som «hvordan» eller «hvorfor» for å finne alternative syn.

Gjør gjerne flere søk, anse søking som en etterforskning der du leter for å oppdage og ikke bare for å finne.

Se gjerne på den tredje, fjerde og femte siden med søkeresultater for å finne alternativer.  Definer alternative søkefraser for å få frem andre varianter.

Vær bevisst på at det er opp til deg å avgjøre om resultatet er det du leter etter og om det svarer til forventningene.  Svarene kan være presise, upresise eller til og med misvisende (intentionally).

Vær skeptisk og verifiser informasjonen som en etterforsker.

Se etter utgiverens navn og undersøk hvem han er.  Er det en anerkjent forfatter? Bruk verktøy på weben til å undersøke under overflaten av websiden.

Sjekk ut referanser.  Hva sier andre om denne kilden?  Har andre referert til samme kilde i samme sammenheng? Før du videreformidler nyheter via sosiale medier, sjekk ut at det er flere andre som refererer samme sak.  Da hindrer du spredning av usanne rykter.

Bruk anerkjente og anbefalte kilder ved søk på tema som omhandler helse og personlige forhold.  Det er viktig i forhold til å være sikker på en grunnleggende riktig informasjon.

Vær oppmerksom på «filterbobler».  Still spørsmål ved meninger du er enig i og vær oppmerksom på meninger du er uenig i.

Bruk verktøy for å sortere ut den informasjonen du prioriterer og er interessert i, dashboards og radarer er gode verktøy.

Tren opp evnen til å sortere ut informasjonen det er verdt å rette oppmerksomheten mot.  Bookmark eller høst den inn for senere bruk. Ha hele tiden målet og prioriteringen i tankene.

3. Participation – deltakelse og delingskultur

Alle enheter, PC, nettbrett, smarttelefon kan være en formidlingssentral, trykkpresse, politisk verktøy og lokasjon der man utvikler sitt nettverk og marked.  Kunnskap, makt, fordeler, partnerskap og innflytelse tilhører dem som vet å delta, i stedet for bare å konsumere.

WWWs deltakelsesbaserte arkitektur gjør det mulig for alle som vil å handle utfra egne interesser og ønsker for å skape sin egen verdi.  Deltakelse dreier seg både om personlig makt og innflytelse, men også muligheten til å skape noe med felles innsats.

Vi er i starten av deltakelseskulturen. Personer som ser muligheten til både å bidra og å konsumere er en annen type innbygger som også bygger opp under en annen type delingssamfunn.

Deltakelse kan starte med enkle lettvektsaktviteter som tagging, «liking», bookmarking og bidrag på wikier, men kan så utvikle seg til mer omfattende engasjement i form av blogging, kommentarer og diskusjoner.

Bevissthet rundt ditt digitale footprint og påvirkningen din digitale profil utgjør bør komme før man deltar.  Tenk før man poster og vurder om innholdet støtter opp om den rollen man ønsker å fremstå i.  Husk at det du poster er tilgjengelig for mange flere enn du tror og vil eksistere for alltid.

Man må lære seg hvilke regler og grenser som gjelder for online-kulturen og være bevisst dette.  Både i virtuelle communities og online subkulturer.

Anta at alle vil deg vel.  Når du opplever at noen er kritiske og negative, be høflig om en forklaring. Det er sikkert en misforståelse.

Ironi og sarkasme fungerer dårlig i skriftlige fremstillinger.  Mulighetene for feiltolkinger er mange og bør derfor unngås.

Det er alltid noen som tjener på at vi har det moro på nettet.  Tenk over hvem som kan ha interesse av din aktivitet.

Gjennomfør en utsiling på din egen posting – før du poster.  Sjekk 3 kilder?

4. Collaboration – Samarbeid

Mennesker er mennesker fordi vi er i stand til å kommunisere for å organisere våre handlinger.  Sosiale medier gir muligheten til å forsterke denne kommunikasjonen.

Selv om vi både biologisk, økonomisk og i dagliglivet opplever at konkurransen er det som driver oss viser det seg at begrepet samhandling får en stadig sterkere rolle i forhold til hvordan vi forholder oss til hverandre og hvordan vi kommuniserer.

Koordinasjon, samarbeid og samhandling avhenger alle av kommunikasjon.

  • Koordinering er det enkleste der man sørger for samtidig innsats for å motvirke negative konsekvenser.  F.eks. samtidig vaksinering av store grupper for å motvirke epidemi.
  • Samarbeid impliserer koordinering, men innebærer også deling av ressurser og felles innsats mot et felles mål.
  • Samhandling innebærer enighet om felles mål.  Alle deltakere har normalt sine egne mål, men kommunikasjon og forhandling må til for å definere deres felles mål.

«Crowdsourcing» innebærer rekruttering av ressurser som skal bidra med felles anstrengelser mot et utviklingsmål der den enkeltes bidrag normalt utgjør kun en svært liten del av helheten.  Tanken er at en slik omforent og distribuert metode skal føre til raskere og bedre tjenesteutvikling.  For   Kommunikasjon og motivasjon til bidrag utgjør et viktig moment i crowdsourcing.

Den samme tankegangen ligger også bak måten «BotNet» utnyttes i forhold til å knekke kryptering eller andre forsvarsmekanismer i dataverdenen.  Da distribueres de enkelte små oppgavene på alle PCene som er infisert og alle enhetene i nettverket bidrar med sin lille del.  Crowdsourcing utgjør altså et mektig verktøy, både i tjeneste for det gode og det onde.

For å «hoste» et virtuelt community må regler klargjøres i begynnelsen.  Eierskapsfølelsen må utvikles blant medlemmene og alle må føle seg velkomne.  Krangler og uenigheter må ryddes opp i og sørg for å oppmuntre deltakerne og synliggjør de som opptrer slik som du ønsker det.  Det er også viktig å gå fremfor som et godt eksempel.

Sosiale medier utgjør et nytt marked der den sosiale produksjonen utgjør en verdi som kommer i tillegg til det materielle.  Frivillige bidragsytere kan generere betydelig verdi, både i form av software, kunnskap, vitenskap, utdanning og nye oppfinnelser.  Nettverkseffekten av de sosiale medier utgjør denne betydelige verdien.  Mennesker som bidrar til denne sosiale produksjonen gjør det for å lære, skape omtale og møte andre og gjerne bidra til et felles gode.  En annen motivasjon er digital innflytelse – en målefaktor som mange er opptatt av.  Klout.com for eksempel gir et slikt innblikk.

Det er de hverdagslige konversasjonene som etablerer trygghet og tillit.  Dette legger grunnlaget for mer automatisert samarbeid i alle former for nettverksbasert samarbeid.

5. Network smarts – Nettverksbevissthet.  It’s a small world

Nettverk innebærer strukturer som påvirker måten individer og grupper opptrer.

Teoretisk er det gjennomsnittlige antallet ledd man må i gjennom for å nå en hvilken som helst person i verden kun 6.  Verden er liten!  Slike nettverk gjør det mulig for informasjonen å nå svært mange personer.  «Liten verden» nettverk har gjerne noen få sentrale noder med mange kontakter, mens de fleste nodene har et mindre antall.  Venners venner nettverk gjør det mulig for sosial informasjon å «reise utover i verden» og gjennom de store sentrale nodene når man derfor svært mange.

Verdien av nettverk som tilbyr en mange til mange kommunikasjon øker raskere enn tradisjonelle distribuerte nettverk.  I tillegg er nettverk som muliggjør grupperinger og eksklusivitet noe som vokser raskere enn andre mange til mange nettverk.

Menneskelige sosiale nettverk som vedlikeholdes gjennom direkte dialog er den historiske tilnærmingen.  Den nye teknologiens nettverksmuligheter utvider og forsterker rekkevidden av de tradisjonelle nettverkene og legger til rette for nye varianter og former av sosial kontakt.

Sosiale medier gir muligheten for mennesker til å lete etter støtte, informasjon og en mulighet til å holde kontakten med personer man har både nære og fjerne koblinger til.  De sterke båndene har man til nær familie og venner som man kan dele allslags gleder og sorger med, mens de man har mest kontakt med i sosiale medier ofte er kontakter med svakere bindinger.  Gamle skolevenner, eks. arbeidskolleger, foreldregruppa i barnehagen eller skolen, idrettslag osv.  Kombinasjonen mellom sterke og svake bånd er det som utgjør sosiale medier.

Egen posisjonen har betydning for viktigheten i sosiale nettverk.  Hvor mange personer eller grupper som får muligheten til kontakt via deg kan være viktigere enn antallet kontakter.

Varierte nettverk er kollektivt smartere og tilbyr en større variasjon til deltagerne.

«Hvis du klør min rygg, klør jeg din».  Gjør du andre en tjeneste online vil de gjerne betale tilbake ved å gjøre det samme til deg.  Liker du meg, liker jeg deg…

Sikkerhetsinnstillinger i Facebook krever oppmerksomhet.  Vær bevisst på hva du deler og med hvem du deler.

Informasjon i sosiale medier har fire unike egenskaper som bidrar til medienes betydning.  De er evige, kopierbare, utvidbare og søkbare.  Det gjør den tilgjengelig for allslags publikum, både synlige og usynlige.

En person, flere roller. Hvor bevisste er vi på å skille rollene privatperson vs profesjonell/ansatt på sosiale media?

For noen uker siden fikk jeg en venneforespørsel på Facebook som jeg måtte tenke meg om etpar ganger før jeg aksepterte.  Hvorfor? Og hva har det med tema for dette innlegget?

Forespørselen kom fra administrerende direktør på min arbeidsplass…

Første innskytelse var at dette kunne da umulig være reelt.  Hadde da aldri hørt noe om at han var aktiv på Facebook eller at andre på jobben hadde fått forespørsel?  Jeg forholder meg jo til han, men har jo ikke akkurat noe nært forhold eller ofte kontakt.

Neste tanke var at «her har jeg nok intet valg det er bare å godkjenne».  Jeg tenker meg om en ekstra gang.  Hva er det egentlig jeg deler? Er det noe i det som ligger på min vegg som jeg ikke vil at han skal se.  Jeg mener at jeg har et bevisst forhold til hva jeg deler og min rolle i forhold til jobben, så konklusjonen er at det er greit og så er det bare å trykke på «godkjenn».

Saken er altså dette med bevisstheten rundt hva man legger ut og hvem som leser – og det hele må passe sammen med den rollen man har!  Dette har også Howard Rheingold adressert i sin bok «Net Smart»

Difis veileder i sosiale medier gir råd og tips i forhold til hvordan den enkelte virksomhet bør utarbeide sine egne retningslinjer for bruk av sosiale medier.  Veilederen gir råd om hva virksomhetene må ta stilling til og hva retningslinjene bør inneholde.

De viktigste områdene er:

  • Formålet med å bruke sosiale medier
  • Målgrupper og budskap
  • Kanalvalg
  • Personvern og informasjonssikkerhet
  • Privat eller profesjonell rolle

Hovedbudskapet er at man alltid skal spørre seg hvorfor? Hva er formålet? Hvem er målgruppen? I tillegg må organisasjonene jobbe med og bevisstgjøre de ansatte i forhold til hvordan sosiale medier egentlig fungerer.

Jeg er ingen offentlig person med mange meninger som absolutt skal påtvinges andre og som betyr noe for mange andre.  Jeg er ingen politiker som skal drøfte og kommentere alle avgjørelser som tas i kommunestyret eller bedriftsleder med en historie som bærer preg av offentlige diskusjoner i media. MEN – Jeg er ansatt i en bedrift og mange som jeg kjenner forbinder meg og min rolle med akkurat det.  Det er derfor uaktuelt å skulle kommentere interne forhold eller min misnøye med ledelsens beslutninger, eller om så var, mangel på sådanne på Facebook.  Jeg har ikke engang oppgitt til Facebook hvor jeg jobber, rett og slett fordi mine postinger ikke skal assosieres med mine offisielle rolle.  På Facebook er jeg privatpersonen Vegard, ikke representant for arbeidsplassen.

«Husk at det du skriver også kan leses av dine egne barn!» – (Vegard, 2013)

Dessverre er det ikke sånn for alle.  Nylig var en politisjef ute og kritiserte Jens Stoltenberg på sin facebookside – Ytringsfrihet er en ting, men vedkommende hadde profilbilde i full politiuniform og var ellers en profilert politimann i området.  Var det da privatpersonen som ytret seg?  Uttalelsene fikk følger for mannen…

Jeg har også «venner» som er aktive i kommunepolitikken i min kommune.  Vedkommende er ofte frempå med kommentarer om politiske beslutninger i kommunen og en aktiv debattant i forhold til rikspolitikken.  Det er vel og bra, men når neste innlegg handler om dagens middag, eller trimturen til nærmeste fjelltopp så mister det hele noe av sin legitimitet og seriøsitet.

En annen historie som havner i en slags gråsone kommer også fra lokalmiljøet.  For ei ukes tid tilbake var det en eier av en bensinstasjon her i Mo i Rana som la ut videoer fra stasjonens overvåkingskameraer som viste et gjengslagsmål som tok skikkelig overhånd.  En gjeng banket opp en annen gjeng og forårsaket skader for flere hundre tusen på bensinstasjonens inventar og kjøkken.  Resultatet av denne publiseringen ble «fifteen minutes of fame» i landsdekkende media, i tillegg til at han faktisk ble anmeldt av en av slosskjempene.  Formålet med publiseringen var vel på mange måter oppnådd, han fikk mye publisitet om hvor ille det faktisk kan være, han fikk navnet på en av «slaskene», men må vel regne med et lite oppgjør med politiet etter hvert.  Er det egentlig greit at han i denne sammenhengen blandet rollene mellom det å være bedriftseier og det å publisere disse bildene som privatperson?  Effekten er det ingen tvil om, men legaliteten?

Sosiale medier og vår delingskultur kan altså brukes til så mangt, men det er viktig å ha et bevisst forhold til hvem vi er og hvilken rolle vi har!

Vegard

Hva betyr antall likes og venner på FB? Blir vi for opptatte av det som kan telles på bekostning av andre ting? Hvordan kan vi egentlig måle kvalitet i bruk av sosiale medier?

I forrige uke gjorde jeg et eksperiment på Facebook.  Tanken var å se litt på dette med likes, venner, kommentarer og statuser på Facebook og bruke det som bakgrunn for denne refleksjonen over temaet.

Bilde

Jeg postet altså et bilde av meg selv på min «vegg» og satte på en liten tag med plasseringen av hvor bildet var tatt. Ikke noe nytt bilde, men et bilde jeg hadde tenkt å bruke i en annen sammenheng.  Det tok vel omtrent 30 sekunder før første «like» kom.  Men hvem var det som var så ivrig på å like?

Mark S. Granovetter har i sin artikkel «The strength of weak ties» beskrevet forskjellen mellom sterke og svake bånd.  De sterke båndene har man til familien og de nære vennene som man tilbringer tid med og deler godt og ondt med.  Dersom man ser på «vennelisten» på FB så ser man rimelig fort at mange av de «vennene» man har der ikke nødvendigvis er de vennene man akkurat deler de store gledene og sorgene med.  Likevel syns vi det er helt greit å beholde denne uforpliktende kontakten med folk man i en eller annen fase av livet har vært i kontakt med.  Dette er de svake båndene, kontakter man ikke nødvendigvis bryr seg så veldig om, men som i nysgjerrighetens lys og «i påkomman tilfelle» kan være greit å holde kontakten med.

Hvorfor er det da slik at det altså var disse noe perifere vennene som først likte bildet mitt.  I grunnen så var nesten 90% av de som likte bildet av den typen som jeg vil plassere i gruppen av venner som jeg har svake knytninger til.  Hvorfor er det denne gruppen som vier meg sin interesse og ikke min nærmeste krets?  Jeg påstår at det har sammenheng med at det er ingen konsekvens og forpliktelse i å «like» en posting som man egentlig ikke har noen tilknytning til, men som man for å være hyggelig koster på seg et «like».  Det er greit og ufarlig og ikke minst hyggelig.

En annen observasjon er knyttet til at det blant «mine kontakter» (som utfra det ovenstående kan være et mer dekkende begrep) er ganske forutsigbart hvem som finner stor glede i å poste provoserende uttalelser, eller uttalelser rundt tema som man vet vil avstedkomme mange diversifiserte meninger.  Resultatet av slike poster er mange kommentarer og dermed en økt «sosial betydning».  Temaene varierer fra dypere politiske betraktninger til rimelig enkle diskusjoner om dommeravgjørelser i siste helgs kamper i premier league.  Ikke nødvendigvis veldig interessante diskusjoner, men samtidig nok til å gi opphavsmannen den ønskede sosiale oppmerksomhet.  I slike sammenhenger er det helt klart en sammenheng mellom antallet interessenter og følgere og aktiviteten i disse fora.

Sånn er det i hvert fall med brukere av sosiale medier som er i aldersgruppen man kan kalle godt voksen.  Og for å sitere mine døtre: «Skikkelig gammel, sikkert sånn førti eller noe sånt».  Så hvordan er det med ungdommen?  Har de samme bruksmønster og samme tanker og forventninger til «likes» og kommentarer?

Facebook er jo ikke lenger ungdommens foretrukne sosiale delingsmedie.  En diskusjon med mine tenåringsdøtre i forhold til deling av bilder på Instagram avslørte til en viss grad at det har stor betydning at det som publiseres blir likt av mange.  «Man poster jo ting for at andre skal like det» og noen ganger er det ikke langt unna at publiseringen slettes dersom det ikke kommer tilstrekkelig med likes.  En annen observasjon er at den som er ivrig etter selv å like og kommentere, ofte får mange likes tilbake.  På den måten etableres en slags «circle of trust» der man «gir tilbake» til de som bruker tid på deg.

Uttalelsen fra mine døtre bekrefter også funnene fra en ny undersøkelse som viser at 42% prosent synes det er for stort press for å få likes på Facebook.
Av disse innrømmer hele 6 av 10 jenter at de blir skuffet dersom de skulle få for lite likes.  Den samme andelene jenter mener også at det er et for stort press for å få likes på Facebook.

– Det er spesielt viktig for mange å få likes på profilbildet sitt. Og selvfølgelig på statusoppdateringer som de legger ut, forteller førsteamanuensis ved institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU, Berit Skog.
Det er hun som har gjennomført undersøkelsen blant 665 personer i aldersgruppen 9 til 39 år.

– Innenfor ungdomskulturen så kan det være et viktig symbol på popularitet og likes fremstår som et popularitetsbarometer, sier førsteamanuensen.
– Man får selvtillit av likes…

Dette jaget etter likes blant ungdom syns jeg er litt skremmende.  Hvordan takler disse jentene det hvis det plutselig skulle oppstå et unisont fravær av likes?  Mobbeeffekten av ikke å få likes vil føles dobbelt belastende når de ser mengden av likes som de «populære» får.  I bunn og grunn er dette nesten like ille som den mye etterspurte «dislike» knappen.  Skjult psykisk mobbing er svært vanskelig å avdekke og kan dessverre pågå i altfor lang tid og med alvorlige konsekvenser…

Akkurat nå kjenner jeg at når det kommer til hvor stygge vi kan være mot hverandre skulle jeg gjerne hatt «dislike» knappen tilgjengelig.

Bilde

Dagen etter postingen av mitt bilde var jeg plutselig interessant på en annen måte.  Da kom det spørsmål fra mine nærmere venner, både på SMS, direktemelding og fra den ene og den andre da jeg møtte dem «in real life» om jeg virkelig hadde vært på Frognerseteren i går? (Og for ordens skyld – jeg bor i Mo i Rana, så en tur til Frognerseteren er omtrent som en Amerikareise å regne…)

«Men på Face er det bra BildeBilde» (Dobbeltsmileblunkefjes med hjertebriller)
Sigrid Bonde Tusvik – Torsdag kveld fra Nydalen